Penger og rettigheter når barnet ditt er i BUP

Financial Support and Parental Rights During BUP Treatment in Norway

Ingress: Når barnet ditt starter i BUP (barne- og ungdomspsykiatrien), handler alt om barnet: utredning, samtaler, behandlingsplan. Men bak hver time står en forelder som må forlate jobben, kjøre, vente på venterommet, trøste, passe på om natten – og betale regningene underveis. Det finnes et helt system av støtteordninger for nettopp din situasjon. Problemet er at ingen av dem kommer av seg selv, og at ingen gir deg oversikten på inntaksmøtet. Denne guiden er den oversikten.

To byrder, to sikkerhetsnett

Å ha et barn i BUP er en dobbel byrde: den følelsesmessige – bekymringen, de søvnløse nettene, krisene – og den praktiske og økonomiske: tapt arbeidsinntekt, kjøring til timer, ekstrautgifter og et omsorgsarbeid som aldri tar pause.

Norge har i praksis to sikkerhetsnett for familier som deg:

1. Folketrygden / NAV – erstatter inntekt du taper (pleiepenger, omsorgspenger, opplæringspenger) og dekker løpende ekstrautgifter (hjelpestønad, grunnstønad, pasientreiser).
2. Kommunen – kompenserer det tyngende omsorgsarbeidet (omsorgsstønad) og gir deg pusterom (avlastning).

Reglene er like for alle, men veien inn er individuell: alt må søkes om, det meste krever dokumentasjon fra BUP, og saksbehandlingstiden er lang. Derfor lønner det seg å starte tidlig – helst allerede mens utredningen pågår.

En viktig presisering: Dette er en guide, ikke juridisk rådgivning. Satser og regler endrer seg – sjekk alltid nav.no og snakk med BUP-ens sosionom om din situasjon.

Del 1: Inntekten din – når du må være borte fra jobb

Pleiepenger: lønn når barnet trenger deg hjemme

Pleiepenger er den viktigste ordningen for BUP-foreldre som må være borte fra jobb over tid. Den dekker 100 prosent av inntekten din opp til 6G – 819 294 kroner i året fra 1. mai 2026 (G er 136 549 kroner). Dagsatsen regnes som årsinntekt delt på 260.

Hvem kan få? Du må:

• ha omsorgen for barnet og være medlem av folketrygden, under 70 år
• ha vært i jobb minst 4 uker før perioden starter
• ha minst 68 275 kroner i årsinntekt (halve G)
• ha minst 20 prosent fravær fra jobb de dagene du søker for

Det avgjørende vilkåret: Barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom – altså at pleiebehovet går ut over det normale, at barnet ikke kan overlates til seg selv, og at behovet varer gjennom hele dagen, ikke bare i enkeltsituasjoner. For psykiske lidelser er dette ofte det vanskeligste vilkåret å få godkjent. Det holder ikke å skrive diagnosen; legen må beskrive det konkrete pleiebehovet: Kan barnet være alene etter skolen? Hva skjer om natten? Hva skjer i en kriseepisode uten en voksen til stede? Går barnet på skolen, eller krever skolevegring og skolefravær tilsyn på dagtid?

BUP er nøkkelen: Legeerklæringen må skrives av lege i spesialisthelsetjenesten – og BUP er spesialisthelsetjeneste. Be om at BUP-legen skriver erklæringen; fastlegen kan ikke gjøre det.

Gradering: Er barnet i barnehage, skole eller annet tilbud, graderes pleiepengene etter timene barnet er borte fra deg, målt mot en uke på 37,5 timer. Høyt skolefravær – vanlig i BUP-forløp – gir høyere gradering. Nedre grense er 20 prosent.

Praktisk: Søk digitalt på nav.no innen tre måneder etter at pleiepengeperioden starter. Det er ingen fast sluttdato så lenge vilkårene er oppfylt og barnet er under 18 år. Ordningen kan deles mellom foreldre, og hvis barnets tilstand krever to voksne til stede (for eksempel ved innleggelse), kan begge få opptil 100 prosent hver – det må fremgå av legeerklæringen. Saksbehandlingstiden er rundt åtte uker.

Ekstra omsorgsdager: når sykt barn-dagene ikke strekker til

Alle foreldre har 10 omsorgsdager (sykt barn-dager) i året til barnet fyller 12. For BUP-familier rekker det sjelden. Da kan du søke NAV om 10 ekstra omsorgsdager per kalenderår – 20 hvis du er alene om omsorgen. Har du flere barn med kronisk sykdom, får du 10 dager per barn. De ekstra dagene gjelder til og med det året barnet fyller 18 år.

Vilkåret er at barnet har kronisk eller langvarig sykdom (forventet varighet minst ett år) som gir markert høyere risiko for fravær fra jobb. Psykiske lidelser som ADHD, angst og depresjon kan kvalifisere – det er ikke diagnoselisten som avgjør, men fraværsrisikoen.

Dette må legen skrive: Be BUP-legen eksplisitt bekrefte at tilstanden medfører markert høyere risiko for at du må være borte fra jobb. Uten den setningen blir det avslag. Du sender én digital søknad per barn på nav.no.

Opplæringspenger: betalt for å lære å hjelpe barnet ditt

Dette er ordningen flest BUP-foreldre aldri har hørt om. Hvis du må være borte fra jobb for å delta på nødvendig opplæring for å kunne ta vare på barnet – for eksempel foreldreveiledning eller foreldrekurs i BUP – kan du få opplæringspenger. NAV nevner BUP eksplisitt som godkjent institusjon, og ordningen dekker utviklings- og atferdsforstyrrelser som autisme og ADHD.

Vilkårene ligner pleiepenger (samme 6G-tak, 20-prosentregel, fire uker i jobb), legen må dokumentere at opplæringen er nødvendig, og du får penger for opplæringsdagene pluss reisedager. Flere omsorgspersoner kan få det samtidig – begge foreldre kan altså delta på veiledning med lønn. Merk: kurs i regi av brukerorganisasjoner gir ikke rett; det må være en godkjent helseinstitusjon. Ordningen kan til og med gjelde etter at barnet har fylt 18 år, og det er ingen tidsbegrensning.

Tips: Spør BUP allerede ved oppstart: «Hvilken foreldreveiledning eller hvilke kurs tilbyr dere, og kan legen dokumentere at det er nødvendig?» Få det inn i behandlingsplanen – da er halve jobben gjort når du søker.

Del 2: Løpende ytelser – utgiftene behandlingen skaper

Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad: når omsorgen varer i årevis

Hjelpestønad er en skattefri månedsutbetaling til familier der barnet trenger særskilt tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom eller skade, og hjelpen gis av privatpersoner (deg). Behovet må vare 2–3 år eller mer.

• Ordinær hjelpestønad: 1 346 kroner i måneden (16 152 i året)
• Forhøyet hjelpestønad (kun under 18 år, ved vesentlig større behov): 2 692, 5 384 eller 8 076 kroner i måneden (32 304 / 64 608 / 96 912 i året)

Satsene har stått stille siden 1. januar 2024 og gjelder også i 2026. Som tommelfingerregel er sats 1 ment å dekke 2–2,5 timer privat hjelp i uken – bruk det som målestokk når du vurderer hvilket nivå dere ligger på. Ved sats 3 eller 4 får én av foreldrene automatisk pensjonspoeng. Forhøyet stønad vurderes på nytt hvert tredje år. Saksbehandlingstiden er rundt fire måneder – søk tidlig.

Slik dokumenterer du timer: Før en enkel omsorgsdagbok i 2–4 vanlige uker. Noter konkret hva du gjør ut over det som er normalt for en jevnaldrende: tilsyn etter skoletid, legging som tar timer, nattevåk, kjøring til timer, krisehåndtering, koordinering med skole og hjelpeapparat. Timer per uke – ikke følelser – er det NAV fatter vedtak etter. Legg dagboken ved søknaden eller ta den med til sosionomen.

Grunnstønad: de faste ekstrautgiftene

Grunnstønad dekker nødvendige, varige ekstrautgifter på grunn av sykdommen – ikke inntektstap, ikke medisiner. Seks satser fra 752 til 3 744 kroner i måneden (9 024–44 928 i året), skattefritt, uendret siden 2024. Utgiftene må minst tilsvare sats 1 og vare i 2–3 år eller mer.

Aktuelle utgiftstyper for BUP-familier:

• Transport: drift av bil til behandling, eller drosje der det er nødvendig
• Slitasje på klær og sengetøy som følge av sykdommen
• Fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett (diagnosen må stilles av spesialist)
• Drift av tekniske hjelpemidler

Det er utgiftene – ikke diagnosen – som gir penger. Før derfor regnskap: ta vare på kvitteringer og lag en enkel oversikt over månedlige merkostnader før du søker. Søknaden sendes på nav.no; saksbehandlingstiden er rundt fire måneder.

Pasientreiser: hver BUP-time teller

Reiser til BUP er reiser til spesialisthelsetjenesten – og gir rett til pasientreisestøtte. I 2026 får du 3,20 kroner per kilometer uansett transportmiddel, for reiser over 10 km hver vei. Søk på helsenorge.no senest seks måneder etter reisen.

• Egenandel: inntil 171 kroner hver vei (342 tur-retur) hvis du ikke har frikort. Egenandelene teller mot egenandelstaket på 3 278 kroner i 2026 – ti turer tur-retur til BUP er nok til å utløse frikort alene.
• Barn under 18 år betaler ingen egenandel fra 1. august 2026.
• Ledsager (deg som forelder) betaler ingen egenandel og kan søke om tapt arbeidsfortjeneste: 172 kroner timen, maks 8 timer per døgn – dokumenter det.
• Parkering, bom og ferje dekkes bare hvis bilbruk er medisinsk nødvendig (behandleren dokumenterer) eller det ikke går offentlig transport. Ta vare på hver eneste parkeringskvittering og legg den ved søknaden.

Rutinetips: Søk samlet én gang i måneden i stedet for per tur – det tar fem minutter på helsenorge.no når kvitteringene ligger klare.

Del 3: Kommunen – omsorgsstønad og avlastning

NAV er bare halve bildet. Kommunen har ansvaret for pårørendestøtte etter helse- og omsorgstjenesteloven – og her finnes to ordninger mange BUP-foreldre ikke vet om.

Omsorgsstønad: kompensasjon for det tyngende omsorgsarbeidet

Omsorgsstønad er kommunens økonomiske kompensasjon til deg som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid – oppgaver som ellers ville vært kommunens ansvar. Det er ikke lønn, men en godtgjøring, og den er uavhengig av inntekten din.

To ting er viktige å vite:

1. Det er ingen individuell rettighet – kommunen er pålagt å ha ordningen, men avgjør selv hvem som får. For foreldre er kravet at omsorgen klart overstiger vanlig omsorg for barn på samme alder.
2. Søk hjelpestønad først (eller parallelt) – kommunen krever det, og hjelpestønaden trekkes inn i beregningen.

Søknaden går til kommunens helseforvaltning eller tjenestekontor. Beskriv døgnet deres konkret – gjerne med ukeplan og tidsestimat, slik flere kommuner ber om. Sosionomen på BUP vet hvilket kontor som behandler søknader i din kommune og hva de legger vekt på.

Avlastning: pusterommet som gjør at du holder ut

Avlastning er kommunens tilbud til foreldre med særlig tyngende omsorgsoppgaver, slik at du får hvile og kan fortsette å stå i omsorgen. Det finnes i flere former:

• Timeavlastning – en avlaster er hos barnet noen timer, hjemme eller ute (vanlig start)
• Besøkshjem – barnet er jevnlig hos en privat avlasterfamilie
• Døgnavlastning – opphold i avlastningsbolig

Tilbudet tilpasses individuelt, og du søker via kommunen på samme måte som omsorgsstønad. Beslektede ordninger å spørre om: støttekontakt for barnet og BPA (brukerstyrt personlig assistanse) som avlastningsform.

Del 4: Slik går du frem – steg for steg

Steg 1: Bestill en egen time hos BUP-legen for papirene. Ikke press legeerklæringen inn i en behandlingstime. Ta med en skriftlig oversikt: diagnose og varighet, hvordan et vanlig døgn ser ut (inkludert natt), skolesituasjonen, hva som skjer uten en voksen til stede, og hvilke ytelser du søker om. Be legen beskrive pleiebehovet konkret – og sørg for at de avgjørende formuleringene kommer med: kontinuerlig tilsyn og pleie ut over det normale (pleiepenger), markert høyere risiko for fravær (ekstra omsorgsdager), nødvendig opplæring for å kunne ta seg av barnet (opplæringspenger). En oppdatert erklæring bygget på faktisk kjennskap til barnet er gull verdt; en gammel eller generell erklæring mister bevisverdi.

Steg 2: Snakk med sosionomen. Hver BUP-klinikk har tilgang til sosionom – sykehusets sosialarbeider. Sosionomen kjenner både NAV-regelverket og din kommunes praksis for omsorgsstønad og avlastning, hjelper deg å formulere søknader og skriver ofte støtteuttalelser. Dette er den mest underbrukte ressursen i systemet. Be om en samtale tidlig i forløpet.

Steg 3: Søk digitalt via Din Side på nav.no. Én søknad per ytelse: pleiepenger (innen tre måneder etter periodens start), ekstra omsorgsdager (én per barn), opplæringspenger, hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad (egne skjemaer), grunnstønad. Last opp legeerklæring, omsorgsdagbok og kvitteringsoversikt som vedlegg. Ta vare på kopi av alt du sender – og noter datoer: vedtakene dine er grunnlaget hvis du må klage.

Steg 4: Hvis du får avslag – klag. Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket, og det står i vedtaket hvordan du klager. De fleste avslag skyldes ikke at behovet mangler, men at dokumentasjonen var for tynn: be BUP-legen konkretisere erklæringen og send klage til NAV klageinstans. Sosionomen eller pasient- og brukerombudet i ditt fylke kan veilede deg gratis.

Til slutt: du skal ikke måtte finne alt dette selv

At du leser denne guiden, betyr sannsynligvis at ingen ga deg den på inntaksmøtet. Det er systemets svikt, ikke din. Rettighetene er der – pleiepenger opp til 819 294 kroner i året, ekstra dager, betalt opplæring, månedlige stønader, dekkede reiser, kommunal kompensasjon og avlastning – men de forutsetter at du søker, dokumenterer og følger opp. Start med steg 1 og 2 denne uken: én time hos BUP-legen og én samtale med sosionomen. Resten bygger på det.

Ordliste / Glossary (norsk–engelsk)

• Pleiepenger (Care benefit (for a sick child)): Inntektserstatning når du må være borte fra jobb for å pleie barnet
• Omsorgspenger / omsorgsdager (Care leave benefit / care days): Lønnede dager ved barns sykdom («sykt barn-dager»)
• Opplæringspenger (Training benefit): Lønn mens du deltar på nødvendig opplæring, f.eks. foreldreveiledning i BUP
• Hjelpestønad (Assistance allowance): Månedlig støtte ved langvarig privat pleie og tilsyn
• Forhøyet hjelpestønad (Higher-rate assistance allowance): Forhøyet sats for barn under 18 med vesentlig større behov
• Grunnstønad (Basic benefit): Dekker varige ekstrautgifter ved sykdom (ikke medisiner)
• Pasientreiser (Patient travel): Refusjon av reiseutgifter til behandling
• Omsorgsstønad (Municipal care remuneration): Kommunal kompensasjon for særlig tyngende omsorgsarbeid
• Avlastning (Respite care): Kommunalt pusterom: timeavlastning, besøkshjem, døgnavlastning
• Legeerklæring (Medical certificate): Erklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten – nøkkeldokumentet
• Sosionom (Hospital social worker): BUP-ens sosialarbeider – din veiviser i systemet
• Egenandelstak / frikort (Out-of-pocket ceiling / exemption card): 3 278 kr i 2026 – deretter gratis helsetjenester ut året
• Grunnbeløpet (G) (Basic amount (of the National Insurance)): 136 549 kr fra 1. mai 2026 – styrer alle tak og minstekrav

Kilder: nav.no (pleiepenger, omsorgsdager, opplæringspenger, hjelpestønad, grunnstønad), helsenorge.no og pasientreiser.no (satser 2026), folketrygdloven kapittel 9 og §§ 6-3, 6-4, 6-5 (lovdata.no), Helsedirektoratet (rettigheter/støtteordninger). Satser verifisert 2. november 2026.